Innledning
Formålet med dette dokumentet er å gi veiledning om helsemessige
forhold som kan påvirke din skikkethet til fritidsdykking. Den
inneholder også en egen seksjon spesielt beregnet for legen som skal
undersøke deg.
Opplæring, og senere praktisering, av fritidsdykking blant
funksjonshemmede er fortsatt kontroversielt i Norge – både blant
utdanningsorganisasjonene og i det medisinske miljøet. Anbefalingene
som er gitt i dette dokumentet er derfor ikke forpliktende for mine
arbeidsgivere eller organisasjoner/institusjoner jeg rådgir.
Myndighetskrav og bransjestandard
I ”Forskrift om tryggleiken ved sportsdykking” (Barne og
Familiedepartementet 1994) pålegges det i Kapittel 2 ”Krav til opplæring”,
§8 2. ledd: ” Kandidaten skal kunne symje og skal gjennomgå
legeundersøking før dykkinga tek til.” Det er ikke utarbeidet
veiledning til forskriften og myndighetene har ikke gitt pålegg om
helseundersøkelsens omfang eller helsekrav.
Norges Dykkerforbund og PADI har blitt enig om helsekrav, veiledning for
legen, undersøkelsesskjema og egenerklæringsskjema for kandidater til
grunnkurs i fritidsdykking. Disse ble ferdigstilt 1999 og er
tilgjengelig på web-sidene til Norges Dykkerforbund (http://www.ndf.no/t2.asp?p=4790).
Disse helsekravene representerer derfor en ”bransjestandard” for
hvordan elevene på grunnkurs hos Norges Dykkerforbund og PADI skal
undersøkes.
Ingen av de autoritative organisasjonene for utdanning av dykkere (f.eks
RSTC – Recreational Scuba Training Council) eller dykkemedisinske
organisasjonene (Undersea Hyperbaric Medical Society) har utarbeidet
konkrete og normgivende standarder for helseundersøkelse av
funksjonshemmede fritidsdykkere. Det finnes heller ingen slike i Norge.
Spesielle helsekrav for funksjonshemmede fritidsdykkere?
Bør det være egne helsekrav (evt egne helseundersøkelser) for
funksjonshemmede fritidsdykkere? Dette spørsmålet er ennå ikke
”offisielt” besvart verken i Norge eller (meg bekjent) resten av
verden (se over). Ved helseundersøkelse av dykkere vektlegger man:
• Egen sikkerhet under vann
• Meddykkeres sikkerhet og sikkerhet til støttepersonell på
overflaten
• Risiko for akutte skader
• Risiko for senskader
Retningslinjene for helseundersøkelse av (”funksjonsfriske”)
fritidsdykkere er at man ikke aksepterer helsemessige forhold som påvirker
dykkerens egen sikkerhet under vann eller som utsetter meddykkere og
overflatepersonell for alvorlig skade eller sykdom.
Det er ikke legens ansvar å utdanne dykkere eller å ta ansvaret for
dykkerens eller instruktørens sikkerhet under vann. Legens ansvar er å
gi sin vurdering av helsemessig skikkethet opp mot de kriterier for
risiko og praktisk utøvelse som utdanningsorganisasjonen har gitt. Når
det gjelder utdanning av funksjonshemmede fritidsdykkere så kan
funksjonshemmingen variere betydelig: Fra en minimal begrensning som gjør
dykkeren i stand til å ivareta egen og andres sikkerhet og til en
uttalt funksjonshemming som gjør dykkeren avhengig av hjelp fra andre
for å fungere sikkert under vann.
I diskusjonen under vil jeg forutsette at utdanningen, og senere
praktisk dykking, skjer på en måte hvor en kvalifisert meddykker skal
bistå den funksjonshemmede dykkeren til enhver tid. Den
funksjonshemmede dykkeren forutsettes å ha en begrensning som gjør
ham/hun uskikket til å ivareta egen (og dermed også andres) sikkerhet
under vann. Dette innebærer igjen at meddykkeren må sikres spesielt.
Funksjonskrav for funksjonshemmede fritidsdykkere
Vurderingsevne og innsikt
Fordi det foreligger en funksjonshemming må vurderingsevnen og innsikt
være slik at du forstår omfanget av egen funksjonshemming fullt ut, at
du kan reagere hurtig og hensiktsmessig på endringer i miljøet (oppdrift,
forstyrrelser i forsyningen av pusteluft og lignende). Skader og
sykdommer som påvirker bevissthetsnivået er derfor uforenlig med
dykking.
Bevegelsesevne
Manglende evne til egen bevegelsesevne kan til en viss grad kompenseres
ved at meddykker kjenner din funksjonshemming og kan gi deg nødvendig
hjelp. Det finnes også hjelpemidler som kan kompensere for manglende
bevegelsesevne (votter med ”finner”, bly på anklene og lignende).
Personer som har uforutsette og/eller ukontrollerte bevegelser i ben
eller armer bør ikke dykke.
Lungefunksjon
Lungene kan utsettes for store skader hvis ikke de kan tømmes og fylles
normalt. Konsekvensene av lungeskade kan i verste fall bli skade på
hjerne som følge av luftbobler som føres med blodet. Lungefunksjonen må
derfor være normal.
Hjerte og sirkulasjon
Gassutvekslingen i vevet og lunger reguleres delvis av gjennomblødningen
i vevet. Reduksjon i gjennomblødning kan føre til dannelse av
gassbobler i vevet – trykkfallssyke. Medikamenter, sykdom og skade som
endrer gjennomblødningen vil vanligvis ikke være forenlig med dykking.
Veiledning for legen
Innledning
Som nevnt over foreligger det ingen nasjonal eller internasjonal
standard å ta utgangspunkt i når det gjelder helsekrav for
funksjonshemmede fritidsdykkere. Min anbefaling vil være å ta
utgangspunkt i regelveket for helseundersøkelse av fritidsdykkere og
vurdere evt avvik spesifikt mot den spesielle situasjonen den
funksjonshemmede dykkeren vil oppholde seg i mht bistand fra meddykkere.
I avsnittene under lister jeg de forhold jeg tillegger særskilt vekt.
Jeg gjentar at listen og vurderingene ikke er ”autoritativ”, de er
basert på mitt personlige skjønn og kliniske vurdering.
Psykisk helse
Min anbefaling er å være meget restriktiv i forhold til tidligere
psykisk sykdom hos funksjonshemmede dykkere. Kandidatene bør ha
stabilt/nøytralt stemningsleie, god egeninnsikt, normale intellekutelle
og kognitive funksjoner for øvrig. Tidligere sykehistorie med
medikament, alkohol eller stoffmisbruk bør vurderes med stor varsomhet.
Nervesystemet
Mange funksjonshemmede kan ha sykdom og skader i nervesystemet. Stabile
skader/sekvele (f.eks tverrsnittslammelser) er etter min mening enklere
å vurdere enn progredierende metabolske tilstander. Jeg betviler ikke
at enkelte pasienter med MS kan dykke, men selv synes jeg at vurderingen
av disse er svært vanskelig. (Traumatisk) skade på nervesystemet er
ikke i seg selv en kontraindikasjon mot dykking, det er ikke dokumentert
at slike representerer en øket risiko for trykkfallssyke. Ved tvil kan
man gi restriksjoner mht dybde og bunntid slik at sannsynlighet for
trykkfallssyke reduseres ytterligere.
Jeg godkjenner ingen som har hatt kramper og/eller epilepsi siste 5 år
(uansett). Ved tvil bør det rekvireres EEG. Jeg godkjenner ingen
medisiner eller tilstander som har en klinisk signifikant øket risiko
for kramper/bevissthetsbortfall. Kortikosteroider og enkelte
antidepressiva faller i denne kategorien.
Ventrikkel-atrie shunt fungerer uproblematisk ved dykking.
Ventrikkel-peritoneal shunt bør verifiseres å ha tilbakeslagsventil.
Lungefunksjon
Lungefunksjonen skal undersøkes med dynamisk spirometri. Minimumskrav
FEV1 og FVC>80% av forventet, FEV1/FVC>75%. Rtg thorax må være
tatt siste 3 år og ikke avdekke parenkymatøs lungesykdom eller
adheranser.
Asthma er en kontraindikasjon mot dykking. Det finnes enkelte unntak for
funksjonsfriske, men jeg vil generelt være restriktiv hvis det
foreligger samtidig funksjonshemming.
Hjerte og sirkulasjonsorganer
Jeg har ingen egen erfaring med at hjerte/sirkulasjonsorgan har vært
affisert hos de jeg har undersøkt. Jeg vil foreløpig være meget
konservativ i vurdering av funksjonshemmede kandidater med samtidig
organisk hjertesykdom eller arytmier.
Medikamenter
Medikamenter som påvirker bevissthetstnivå, dømmekraft, krampeterskel
eller muskulær yteevne vurderer jeg som en kontraindikasjon mot dykking.
Stoffskifte
Insulinkrevende diabetes er en absolutt kontraindikasjon mot dykking.
Også ved flerinjeksjonsregime (penn), velregulert diabetes osv.
Formalia/helseerklæring
Man kan med fordel benytte egenerklæringen og legeundersøkelsesskjemaet
som anvendes av Norges Dykkerforbund og PADI. Jeg anbefaler imidlertid
at det utstedes en egen helseattest som spesifikt beskriver
vurderingsgrunnlaget.
Eksempel på formulering kan være:
Jeg har i dag undersøkt NN iht retninslinjer for helseundersøkelse
av fritidsdykkere. NN har en kjent funksjonshemming som kan nødvendiggjøre
spesiell tilpasning av opplæring, utstyr eller dykkeprosedyrer. Ved min
undersøkelse har jeg ikke påvist sykdom eller skade som kan forverre
seg i tilknytning til dykking eller forårsake endring i
bevissthetstilstand, reaksjonsevne eller bevegelsesevne. Ut fra disse
kriteriene vurderes kandidaten helsemessig skikket til fritidsdykking.
Det forutsettes at utdanningsorganisasjonen ivaretar kravet til
forsvarlig sikkerhet ved å kompensere kandidatens funksjonshemming på
en egnet måte.
Informasjon
Ta gjerne direkte kontakte med undertegnede – helst pr e-mail (jri@nui.no),
evt telefon (arb: 55 94 28 49) ved behov for ytterligere informasjon.
|